hva er egentlig veistandard?

Starter i Kuryk der vi sniker oss av gårde på hardpakket grusvei. Fått en skrape og litt vedlikehold så hadde dette blitt veldig bra, men nei da det er ikke så enkelt.

76 km rettstrekk fra Kuryk til Aktau. Ikke en sving, men til tider fryktelig vei. En blanding av telehiv, dårlig asfalt, lappverk av grus og store hull. 60 km/h og en forventer at nakken skal brekke. Sauer, hester og kameler går fritt i landskapet.

Nærmer oss byen og passerer oljeraffinereriet på 200 meters avstand. Svovellukten river i nesen og gassforsyningen til byen ligger i rør langs veien, og delvis over. Enklest slik, da ser en hvor det lekker……

Inne i Aktau sentrum er gatene brede og hastigheten høy. Politi har stoppet noen for hver kilometer, sjåføren forklarer at det er fartskontroll. Koster 200 (8,- kr) eller 300 Tenge med Lada taxi, avhengig hvor langt en skal. Enkelt å ta seg sikkert frem.

Natta har senket seg over Aktau og med Russisk Vodka på takterrassen får trafikk være trafikk og veistandarden betyr lite i den store sammenhengen.